Tette avløp, gamle og slitte vannrør gjør skade for milliarder i norske hjem

Tette avløp, gamle og slitte vannrør gjør skade for milliarder i norske hjem

Gamle og slitte vannrør har skadet norske hjem for 3,3 milliarder kroner de siste 5 årene, viser tall fra IF Skadeforsikring. I følge Finans Norge (FNO) er det langt større risiko for å få en vannskade, enn et innbrudd. Hvert 8 minutt oppdages det nemlig en vannskade i norske hjem. Tall fra Finans Norge, viser at det i gjennomsnitt oppdages 175 vannskader i hus, hytter, næringseiendommer og leiligheter hver dag, sier kommunikasjonssjef Stine Neverdal i FNO. Gamle og slitte rør hyppigste årsak til vannskader I løpet av de 9 første månedene i 2013, var det meldt inn nesten 48.000 vannskader til forsikringsselskapene. Erstatningsutbetalingene etter vannskader i private boliger og hytter for samme periode, var på 1,7 milliarder kroner. Dette var en økning på 17% i antall skadesaker, og 14% økning i utbetalinger, i forhold til året før. I følge FNO skyldes mange av vannskadene vanninntrenging utenfra (tette avløpsrør, dårlig drenering etc). Men det er også en økning i skader, relatert til rørbrudd inne i boligene. Svært mange norske boligeiere tenker lite på vedlikehold av vann- og avløpsledninger, samt annet tilknyttet utstyr, før det har oppstått en vannskade i boligen, sier informasjonsdirektør Jon Berge i IF Skadeforsikring. I følge IF Skadeforsikring, er gamle og slitte rørsystemer, den absolutt hyppigste årsaken til vannskader i norske hjem. Dette utgjorde de siste 5 årene, 35% av det totale antall vannskader, viser IF Skadeforsikrings beregninger ut fra Finans Norges fellesstatistikk. Boret eller spikret i veggen ? – vær på vakt! Skjulte rør i vegg, kan være vanskelig å sjekke. I såfall må veggen brytes opp, noe man ikke gjør uten at det er helt nødvendig. Men...
Tette rør fører til lekkasjer

Tette rør fører til lekkasjer

Lekkasjer er det mest problematiske, med tette eller tilnærmet tette avløpsrør. Avløpsrør er normalt sett ikke laget for å tåle vanntrykk, og pakninger blir med tiden tørrere, og mister da sin elastisitet. Eldre røropplegg har dessuten andre former for tetting, enn nye avløpsrør, og i enkelte tilfeller er rørdelene stukket inn i hverandre, uten noen form for pakninger. Hvis et avløpsrør begynner å gå tett, vil da muligheten for raskt å få vekk avløpsvannet, reduseres. Dette kan føre til at vann blir stående i røret en stund, før det blir borte. Utette røroverganger kan da bli stående med et stort vanntrykk, som kan resultere i at det lekker ut vann. Man ser av og til skader, der lekkasjen kun skjer når det er en kombinasjon av for eksempel at naboen i etasje over, bruker vasken samtidig, eller at det kun oppstår, når man tømmer ut en full oppvaskkum. Ofte handler det dessuten om små mengder vann – kanskje bare en spiseskje, eller to hver gang. Men fordi det skjer inne i kjøkkenbenken, blir det sjelden oppdaget. Store skader og muggsopp Det er viktig å påpeke at selv små lekkasjer, kan føre til alvorlige muggsoppskader, slik at både kjøkkenbenk og gulv må skiftes...
Disse vil du ikke ha i avløpsrørene

Disse vil du ikke ha i avløpsrørene

Med jevnlig vedlikehold av avløpsrør, kan du unngå lekkasjer, muggsoppangrep og rotter. De fleste av oss kan oppleve at avløpet under kjøkkenvasken går tett av og til, eller at det lukter vondt. Dette er i utgangspunktet ufarlig, men det kan imidlertid føre til lekkasjer – som igjen kan føre til muggsopp. Og du kan risikere å få rotter inn i huset, fordi de elsker matrestene du sender ned i avløpsrøret. En hovedkilde til tett avløp i kjøkkenvasken, er smeltet fett fra både koking og steking, som helles ut i avløpet. Fordi avløpet er kaldt (romtemperatur eller lavere, avhengig av om det har vært benyttet kaldt vann), er det et vanlig problem at fett størkner i rørene før vannlåsen. Tette avløp er først og fremst frustrerende, men det kan også føre til fare for oversvømmelse av vasken. En kilde til vannlekkasje ved tett avløp på kjøkken, er tømming av oppvaskmaskin. Som rørlegger har vi sluttet å bruke stakeutstyr på tette avløp. Dette fordi man oftest kun får laget en liten åpning i proppen, mens det vil ligge igjen en ring av avleiringer rundt, inni røret (se bilde i artikkelen – avløpsrør m/fett avleiringer). Dette vil bidra til at det raskt vil kunne bygge seg opp en ny propp i avløpet. Bruk av mer eller mindre sterke kjemiske preparater for å løse opp i tette avløp, kan være en midlertidig løsning i enkelte tilfeller, men sjekk med rørlegger, at røropplegget tåler bruken av preparatene. Rotter liker skitne avløp I Oslo området, lever det over hundre tusen rotter i avløpsrørene. Og de frotser i fettet og matrestene, du kaster ned i kjøkkenkummen og avløpsrøret. Nede i...
Vi kaster stadig mer av dette i toalettet

Vi kaster stadig mer av dette i toalettet

Dette skaper kjempetrøbbel i avløpsnettet Det dreier seg om engangskluter, eller såkalte våtservietter. De må ikke kastes i toalettet. Det vil føre til store problemer i avløpsnettet, sier Gunnar Kvaalen, avdelingsleder VA (vann og avløp) i Gjøvik kommune. Den økende bruken av våtservietter, blant annet i forbindelse med rens av hud og vask av små barn, medfører at ansatte i renseanlegget må ta opp, og rengjøre avløpspumper en gang i uken, siden våtserviettene ikke løser seg opp i vann, og følgelig setter seg fast i pumpen. Rammer abonnentene Dette medfører mye ekstra arbeid, og koster penger. Til syvende og sist, vil det ramme abonnentene i kommunen, i form av dyrere renovasjon. Det er trolig uvitenhet, som er den fremste årsaken til at innbyggerne kaster slike ting i toalettet. De fleste pakkene med engangskluter, er merket med at de ikke skal spyles ned i toalettet, men skriften er så liten at den fort kan bli oversett i en travel hverdag. På enkelte pakninger står det riktignok at klutene kan spyles ned i toalettet, noe som sjelden er en god ide. Alle engangskluter bør kastes i restavfallet. Det vil spare ressurser og penger, for både kommunen og dens innbyggere. I tillegg til at dette kan skade kommunens pumper, kan engangskluter, bind, bomullspads etc, også forårsake store skader og følgeskader på eget avløpsnett i hus. Tette avløpsrør, kan blant annet forårsake tilbakeslag av avløpsvann og kloakk i boligen, som i tillegg til å være ubehagelig, kan gjøre store skader på bolig og...
Tips for å unngå frosne rør

Tips for å unngå frosne rør

Særlig i januar-mars, så begynner vannledningene å fryse, som følge av at telen kryper stadig lenger ned i bakken. Mange husstander må være forberedt på å leve uten en dråpe vann i perioder, inntil man får hjelp av fagfolk. Vi opplever ofte at vannrør fryser ved at man har stengt av, eller senket varmen når man har reist på ferie. Isolasjon, bort med trekk, og sørge for varme i alle rom, er klare forebyggende råd til boligeiere. Isoler rørene Også hytter har store problemer med vannskader. Utbetaling av erstatning etter vannskade på norske hytter, har økt med nesten 44% siden samme tid i 2009. Vannskadekontoret ved SINTEF Byggforsk har utarbeidet en veiledning for å unngå frostskader. I følge den, er vannledninger uten gjennomstrømning mest utsatt for frost. I eldre hus går rørene ofte gjennom krypkjellere og andre kalde rom, og da er det viktig å sørge for at disse rørene er isolert, sier SINTEF Byggforsk. Kald trekk Men selv med vann i bevegelse, og plussgrader i alle rom med rør, kan det likevel oppstå frostskader der hvor kald luft sniker seg inn, enten gjennom utettheter i veggene eller fra lufteventiler og vinduer. I følge SINTEF Byggforsk er det derfor viktig å sørge for at vannrør ikke blir utsatt for kald trekk. Rør kan holde seg åpne i -20 grader, mens de kan fryse ved -2 grader og trekk. SINTEF Byggforsk ber også boligeiere være observante på overgangen mellom vegg og grunnmur. Dersom treverket ikke ligger helt nedpå grunnmuren, kan det oppstå kald trekk på rør som eventuelt går på baksiden. Litt sprit Vannlåser og avløp kan gjerne også få en skvett med frostvæske eller olje i perioder med...
Gamle vannrør kan gi mer mage- og tarmsykdom

Gamle vannrør kan gi mer mage- og tarmsykdom

Folkehelseinstituttet mener at gamle vannrør i Norge, kan gi mer mage- og tarmsykdom i årene som kommer. Først om 200 år, kan ledningsnettet være skiftet ut, i følge anslag. Gamle rør i Norge, mange av dem fra gjenreisningsperioden etter andre verdenskrig, er lekk og kan ta inn bakterier og virus fra grøften der de ligger. Ofte ligger vannrør og kloakkrør i samme grøft, og begge er like utette, påpeker folkehelseinstituttet i Folkehelserapporten 2010. Det er ulogisk at vi sender veldig rent vann gjennom et ledningsnett som burde vært mye bedre, sier sjefsingeniør Wenche Fonahn i Folkehelseinstituttet. Norge har 47.000 kilometer med vannledninger. 22 prosent av dem ble lagt mellom 1941 og 1970. Utskiftingen går altfor tregt, mener Folkehelseinstituttet. Instituttet etterlyser tiltak for å få fortgang i arbeidet. Det gjør også seniorrådgiver Morten Nicholls i Mattilsynet. Fornyelsestakten var i snitt på mellom 0,55 og 0,85 prosent, i perioden fra 2003 til 2007. Interesseforeningen Norsk Vann, vil ha fortgang i arbeidet. Situasjonen er at vi i snitt ligger på rundt 0,5 prosent. Et enkelt regnestykke viser at det da vil ta 200 år å skifte ut nettet. Det er for lenge. Og det som bekymrer oss, er at dette er gjennomsnittstall. I noen kommuner ligger man nær 0 i utskiftningstakt, sier direktør Einar Melheim i Norsk...